Gartner Group har for lengst fastslått at 80/20 regelen også gjelder IT-prosjekter. I denne sammenheng er 20% av kostnaden relatert anskaffelse, mens 80% er relatert til forvaltning av løsningen. Erfaringer viser at man har langt større fokus på anskaffelsekostnaden med anbudsrunder og forhandlinger. Det er mye mindre fokus i anskaffelsesfasen på å sikre at forvaltningen av løsningen blir kostnadseffektiv. Når man tar lett på analysen av organisasjonens evner til å ta i bruk løsningen sier det seg selv at forvaltningskostnaden, ofte representert ved innleiet krisehjelp, eksploderer.

IT-bransjen utvikler seg meget rast, raskere enn de fleste andre bransjer. Intern kompetansebygging er derfor ekstemt viktig og resurskrevende. Få tar virkelig konsekvensen av dette. Man ansetter ikke nye medarbeidere før man har et stillingsbehov som er mer enn 100%. IT resursene blir derfor på etterskukk og operative 100% av tiden. Kompetansebygging blir skadelidende, og de stramme, prosentbaserte budsjettrammene er arvet fra andre deler av virksomheten, som ikke har den samme hyperraske utviklingen. Man kjører rett og slett kompetanseutviklingen på "sultefór", og på dette grunnlag fattes det beslutning om nye IT-løsninger og innføring av ny teknologi. På denne måten tvinger man frem beslutninger som man ikke helt fatter rekkevidden av.

Kompetansen må bygges opp til et tilfredsstillende nivå, og utfordringen er å finne hva et tilfredstillende nivå er. Dette er helt klart en strategisk beslutning som vedrører hele virksomheten. Prosessen med å finne frem til et tilferdstillende nivå er ofte befengt med en suppe av fagfakta, psykologi, prestisje og proteksjonisme. For å unngå dette må virskomheten dyrke frem et klima der avdekking av kompetansegap oppfattes som en mulighet for gevinst som alle for del i.